-
1 stå
uret står die Uhr ist stehen geblieben;han står og ryger er (steht und) raucht;stå sin prøve die Probe bestehen; sich bewähren;stå bag ved ngt. dahinterstecken;stå for sich davorstellen; im Weg stehen;stå for husholdningen für den Haushalt verantwortlich sein;det står dig frit es steht dir frei;det kan jeg ikke stå for da kann ich nicht widerstehen ( oder Nein sagen);hun er ikke til at stå for sie ist unwiderstehlich;det står for mig, som om … es kommt mir vor, als ob …;vinteren står for døren fig der Winter steht vor der Tür;stå hen dahinstehen, dahingestellt bleiben;det står mig i 100 kroner es hat mich 100 Kronen gekostet;stå igennem überstehen; durchstehen;have ngt. at stå imod med Reserven haben;stå inde for ngt. für etwas einstehen;så står vi op! aufstehen!;stå op på en stol auf einen Stuhl steigen;stå på en stol auf einem Stuhl stehen;stå på cyklen auf das Fahrrad steigen;det står længe på es dauert lange, es zieht sich hin;solen/vinden står på her die Sonne/der Wind steht hier (direkt) drauf;middagen står på frikadeller zu Mittag gibt es Bouletten;stå sammen zusammenstehen; zusammenhalten;stå godt sammen Farben gut zusammenpassen, harmonieren;stå stille stillstehen;hvordan står det til? wie geht's?;lade stå til den Dingen ihren Lauf lassen;han står ikke til at redde er ist nicht zu retten;det står til dig fig es steht bei dir; das ist deine Sache;stå til søs NAUT auslaufen, in See stechen;stå under én jemandem unterstehen;stå ved ngt. bei etwas bleiben;stå sig godt sich gut stehen;blive stående stehen bleiben;have penge stående i banken Geld auf der Bank stehen haben;på stående fod stehenden Fußes, sofort; fam auf Anhieb -
2 στέλλω
στέλλω, - ομαιGrammatical information: v.Meaning: `to put in order, to make ready, to equip, dress with weapons, clothes etc.; to prepare (for a journey), to dispatch'; also `to furl, take in the sails, to tie up, to constrain'; midd. esp. `to summon, to fetch, to prepare (for a journey), to set off' (also act. intr.). `to dress'.Other forms: Aor. στεῖλαι, - ασθαι (Il.), Aeol. ἀπο-, ἐπι-στέλλαι, fut. στελ-έω (β 287 a.o.), -ῶ, - οῦμαι (Att.). Aor. pass. σταλ-ῆναι (Pi., IA.), - θῆναι (hell.), perf. pass. ἔσταλμαι (IA.), act. ἔσταλκα (Att.), ἔστολα (gramm.).Compounds: Very often w. prefix with variaous shades of neaning, e.g. ἀπο-, δια-, ἐπι-, κατα-, περι-, συν-, ὑπο-. As 2. member e.g. ἰδιό-στολος `having one's own equipment, equipped at one's own expense, making one's own journey' (Plu. a.o.), πυγο-στόλος adjunct of γυνή (Hes. Op. 373; on the debated meaning Martinazzoli Par. del Pass. 15, 203ff.); ναυ-στολ-έω `to send on a ship, to navigate, to steer (a ship)' (Pi., S., E., late prose; ναύ-στολος only A. Th. 858 [lyr.; doubted]; cf. ναυ-μαχέω, οἰνο-χοέω a.o. in Schwyzer 726); ἀκρο-στόλ-ιον n. `decorated end of the rostrum' (Callix., Str., D.S. etc.); ἀπόστολ-ος (: ἀπο-στέλλω) m. `envoys, fleet-expedition' (IA.), `apostle' (LXX, NT). As 2. member e.g. μελανό-στολος `with a black garment' (Plu.).Derivatives: A. 1. στόλος m. `equipment (of a campaign), campaign by water and by land, fleet, army, troop, legion, march' (Pi., IA.); also `rostrum' (Pi., trag.)`outgrowth, stump, appendage' (Arist.); cf. below. 2. στολή (Aeol. σπόλα; cf. below) f. `armor', usu. `dress, garment' (IA.), `obstruction, pressure, constraint' (Epicur., medic.); ἀπο-, δια- ἐπι-στολή a.o. (: ἀπο-στέλλω) `sending resp. extension, mission or letter' (IA. etc.) with ἀποστολ-εύς m. `officials for equipping and dispatching the fleet' (Att.) a.o., s. Bosshardt 53 f. From this the dimin. στόλ-ιον n. (Delos IIa, AP a.o.); στολ-άς f. `jacket' (Ael.); στολ-ίς f. `dress', pl. `folds' (E., Arist. etc.) with - ίδιον, - ιδώδης, - ιδόομαι, - ίδωμα, - ιδωτός. - From στολή and στόλος: στολ-ίζω, also w. κατα-, συν-, ὑπο- `to place in order, to equip, to dress' (Hes. Op. 628, E., hell. a. late), - ισις, - ισμα, ισμός, - ιστής, - ιστήριον, - ιστεία; - άζομαι `to dress' in ἐστολάδαντο (metr. inscr. Marathon IIp; cf. ἐρράδαται a.o. Schwyzer 672). -- 3. στολμός m. `equipment, clothing' (A., E.). -- B. στέλμα στέφος, στέμμα H. (correct?); στελμονίαι ζώματα H. (= X. Cyr. 6, 1); cf. ἁρ-μον-ία a.o., Scheller Oxytonierung 58f. -- C. 1. - σταλ-μα, only from the prefixed ἐπι-στέλλω etc.: ἐπί-, διά-, ἀπό-σταλμα n. `public mission etc.' (Thphr., pap.). 2. διασταλ-μός m. `assessment' (pap. VIp). 3. στάλ-σις f. `obstruction' (Gal.), διά- στέλλω `destination, treaty' (LXX). 4. ἀνα-, δια-, περι- etc. - σταλτικός (late). --5. On στάλιξ s. v.Origin: IE [Indo-European]X [probably] [1019] * stel- `put (up), stand'; also [985] * spel- `split'?Etymology: The above forms form in spite of all semantic differentiation a well kept together formal system. Outside the wide semantic cadre are, however, στόλος in the sense of `ships beak a.o.', a meaning which seems difficult to connect with στέλλω `prepare, equip, send out', but which can without difficulty be connected with στελεά, στέλεχος, στήλη [which in my view do not belong to στέλλω]. When judging the etymology some seemingly Aeolic, mostly only lexically attested forms with σπ- (against inscr. ἀπο-, ἐπι-στέλλαι) must not be overlooked: σπελλάμεναι στειλάμεναι, σπολεῖσα σταλεῖσα, εὔσπολον εὑεί-μονα, εὑσταλέα, κασπέλλει (cod. - έλη) στορνύει (all H.); σπόλα = στολή (Sapph.), κασπολέω (- σπελ-?) ὑποστορέσω (Sapph., H.). So ΙΑ. στελ-, Aeol. σπελ- from IE skʷel- (lit. in Persson Beitr. 1, 422)? After Bechtel Dial. 1, 125f. (with Schulze; cf. on this Hamm Grammatik 15 w. n. 3) in IA. στέλλω IE * stel- `send' and skʷel- `equip' (from where Aeol. σπελ-) would have fallen together. The difficulty to find IE * skʷel- back in other languages, as well as the meagre documentation of the σπ-forms both arouse suspicion against such a supposition. For some of the relevant words ( σπόλα, εὔσπολος) one might sonsider a connection with IE * spel- `split' (s. σπολάς). -- Exact cognates outside Greek are missing. Nearest comes Arm. steɫc-anem, aor. steɫc-i `prepare, creare' with unclear c (ɫc from l + s with Pedersen KZ 39, 427 ?); beside it steɫn, pl. steɫun-k` `stem, stalk, twig' (cf. στέλεχος, στελεά). Also several other words go back on IE * stel-, but deviate semantically from στέλλω: Alb. shtiell `wind up, reel up, collect' (IE * stel-n-ō); Germ. nouns as OE stela m. `stalk of a plant', OWNo. stiolr m. `tail-bone', NNorw. stjøl `stalk, stem' (\< * stelu-; cf. στελεχος, στελεά). Here belong also the unclear OWNo. stallr m. `constitution, crib, stable', OHG stal m. `living, seat, stable' (to which stellen) from PGm. * stalla- or * staðla-(IE * stol-no- or * st(h)h₂-dhlo- [to st(h)ā- `stand'; s. ἵστημι]); Skt. sthálam n. `continent, earth-bottom', sthálā f. `raised earth' etc. (cf. on στήλη). -- Further forms w. lit. in WP. 2, 643ff., Pok. 1019f., W.-Hofmann s. locus; older lit. also in Bq. -- The evidence for IE origin is meagre; could the word be Pre-Greek?Page in Frisk: 2,786-788Greek-English etymological dictionary (Ελληνικά-Αγγλικά ετυμολογική λεξικό) > στέλλω
-
3 STÓLL
* * *I)(-s, -ar), m.1) stool, chair (setjast á stól);2) bishop’s see or residence (fór biskup heim til stóls síns); sitja at stóli, to be bishop; vera at stóli, to reside (skal annarr biskup vera at stóli í Skálaholti);3) a king’s throne or residence (S. konungr setti stól sinn ok höfuðstað í Konungahellu);4) pl. a class of angels.m. a kind of table (hann tók borðbúnað af stólnum).m. stock (cf. skipastóll).* * *m. [common to all Teut. languages], a stool, chair; setjask á stól, Nj. 179; eptir endi-löngu vórn skipaðir stólar, Fms. x. 16; stólar tveir (in a church), Vm. 70.2. metaph. a bishop’s see or residence, Fms. ix. 2 (biskups-stóll); sitja at stóli, Bs. i. 171; for biskup heim til stóls síns, 508; skal annarr biskup vera at stóli í Skálaholti, K. Þ. K.; Hóla-stóll, Skálaholts-s, the see of H., Sc.: of the pope, a see, 625. 58: of a king, a throne; stól ok höfuðstað, Ó. H. 65, Fms. vii. 159, Stj. -
4 stòlъ
stòlъ Grammatical information: m. o Accent paradigm: b Proto-Slavic meaning: `table'Old Church Slavic:Russian:Belorussian:Ukrainian:Czech:stu̥l `table' [m o]Slovak:Polish:Serbo-Croatian:stȏ `table' [m o], stòla [Gens];Čak. stõ (Vrgada) `table' [m o], stolȁ [Gens];Čak. stuõl (Orbanići) `table' [m o], stolȁ [Gens]Slovene:stòɫ `chair, table' [m o], stóla [Gens]Bulgarian:Proto-Balto-Slavic reconstruction: stolosLithuanian:stãlas `table' [m o]Old Prussian:stalis (EV) `table';Indo-European reconstruction: sth₂-lo-Other cognates: -
5 serve
sə:v 1. verb1) (to work for a person etc eg as a servant: He served his master for forty years.) tjene2) (to distribute food etc or supply goods: She served the soup to the guests; Which shop assistant served you (with these goods)?) servere; ekspedere; betjene3) (to be suitable for a purpose: This upturned bucket will serve as a seat.) tjene, gjøre tjeneste som4) (to perform duties, eg as a member of the armed forces: He served (his country) as a soldier for twenty years; I served on the committee for five years.) avtjene; sitte i, være medlem av5) (to undergo (a prison sentence): He served (a sentence of) six years for armed robbery.) sone, sitte inne6) (in tennis and similar games, to start the play by throwing up the ball etc and hitting it: He served the ball into the net; Is it your turn to serve?) serve2. noun(act of serving (a ball).) serve, utspill, første slag- server- serving
- it serves you right
- serve an apprenticeship
- serve out
- serve upgjørIsubst. \/sɜːv\/( sport) serve, utspill (første slag eller kast)• whose serve is it?IIverb \/sɜːv\/1) tjene, arbeide hos, arbeide for, være tjener hos, tjenestegjøre, virke2) stå til tjeneste, hjelpe• can I serve you in any way?3) servere, sette frem, ta inn, sette på bordetmiddagen er servert; det er servert• do you mind if I serve myself first?4) ekspedere, være ekspeditør (i butikk)• are you being served, Sir?får du? \/ blir du ekspedert?5) betjene, stå til disposisjon for6) forsyne, utstyre, supplere, dele ut7) duge, gjøre nytten, holde, strekke til, være god nok, være til hjelp, være til nytte, fungere, være egnet som, tjene tilden er ikke så god, men den holder for meg8) ( jus) forkynne, meddele9) (jus, om straff) sone, avtjene10) behandle• could you serve the ball, please?kan du være så snill å serve\/spille ut ballen?13) ( militærvesen) gjøre krigstjeneste, tjenestegjøre under krigenhan gjorde krigstjeneste i hæren, han tjenestegjorde i hæren under krigen14) ( militærvesen) avtjene verneplikt, gjøre militærtjeneste, være på moen (hverdagslig)16) være\/bli gunstig\/fordelaktigvinden ble\/var gunstigas occasion serves når anledningen byr seg, når det er anledning til detfirst come, first served den som kommer først til mølla, får først maltit serves you right! det har du godt av!, det er til pass for deg!it will serve det duger, det får holdeserve a gun ( militærvesen) betjene en kanonserve a rope ( sjøfart) kle tauverk, omvikle, omfletteserve at table servereserve on være medlem av, sitte iserve one's sentence sone sin straff, sitte inne, sitte i fengselserve one's time tjene sin tid ut, fullføre sitt ansettelsesforhold sone sin straff, sitte inne, sitte i fengselserve out dele ut, porsjonere ut, utlevereserve out one's time sone sin straff, sitte inneserve round servere, by frem, sette på bordet, sette fremserve somebody out straffe noen, gi noe inn, behandle noen som de fortjener, gi igjen med samme myntserve somebody's needs dekke noens behovserve somebody's purpose\/turn tjene (til) noens formål\/hensiktserve somebody with a writ\/summons eller serve a writ\/summons on somebody ( jus) forkynne\/kunngjøre en stevning for noenserve time sone straff, sitte inne, sitte i fengselserve up servere, by frem, sette på bordet, sette frem ( overført) servere, diske opp med, komme medanrette matenserve up from the ranks arbeide seg opp i gradene, jobbe seg oppserve with forsyne med -
6 stóll
* * *I)(-s, -ar), m.1) stool, chair (setjast á stól);2) bishop’s see or residence (fór biskup heim til stóls síns); sitja at stóli, to be bishop; vera at stóli, to reside (skal annarr biskup vera at stóli í Skálaholti);3) a king’s throne or residence (S. konungr setti stól sinn ok höfuðstað í Konungahellu);4) pl. a class of angels.m. a kind of table (hann tók borðbúnað af stólnum).m. stock (cf. skipastóll).* * *m. [Gr. στόλος?], a stock; in compds, skipa-stóll, a stock of ships, a fleet, see skip; höfuð-stóll, funds, stock.2. plur. stólar, eccl. hosts of angels, Hom. 133; stóla-fylki, a host of cherubim, Greg. 37 (from the white gown ‘stóla’?). -
7 leave
I li:v past tense, past participle - left; verb1) (to go away or depart from, often without intending to return: He left the room for a moment; They left at about six o'clock; I have left that job.) dra/reise sin vei2) (to go without taking: She left her gloves in the car; He left his children behind when he went to France.) glemme, dra fra3) (to allow to remain in a particular state or condition: She left the job half-finished.) etterlate4) (to let (a person or a thing) do something without being helped or attended to: I'll leave the meat to cook for a while.) overlate5) (to allow to remain for someone to do, make etc: Leave that job to the experts!) overlate til6) (to make a gift of in one's will: She left all her property to her son.) etterlate til, la arve•- leave out
- left over II li:v noun1) (permission to do something, eg to be absent: Have I your leave to go?) lov, tillatelse2) ((especially of soldiers, sailors etc) a holiday: He is home on leave at the moment.) perm(isjon)•- take one's leave of- take one's leaveavskjed--------deling--------etterlate--------forlate--------permisjon--------reiseIsubst. \/liːv\/1) lov, tillatelse2) ( også leave of absence) permisjon, fri, perm (hverdagslig)3) avskjed, farvel4) ( biljard) opplegg• will you present me with a good leave?absence without leave tyvpermabsent with leave permisjon, fri (fra jobben)ask leave to eller beg leave to be om å få lov til åask somebody's leave to eller beg somebody's leave to be noen om tillatelse til åbreak leave overskride permisjonen, bryte permisjonen, ikke komme tilbake etter endt permisjonby\/with someone's leave med noens tillatelseby\/with your leave unnskyld, kan jeg komme frem ( ofte spøkefullt) med tillatelseescorted leave ( jus) fremstillingtake French leave stikke (uten å si adjø), bli borte handle uten lovtake leave of si adjø til, ta avskjed med, ta farvel med, si farvel tiltake leave of one's senses bli gal, gå fra forstandentake leave to tillate seg åtake one's leave si adjø, ta farvel, ta avskjed, reise bortII1) etterlate, etterlate seg, la ligge igjen, glemme, gjenglemme, legge, sette, stillehan lot meg beholde disse papirene \/ han etterlot meg disse papirene2) reise, dra, reise fra, gå fra, forlate, overgi, sluttejeg reiser til jul \/ jeg slutter i jobben til jul3) overlate, ladet får du bestemme \/ jeg overlater avgjørelsen til degdet må leseren selv avgjøre \/ jeg overlater den avgjørelsen til leseren4) utsette5) testamentere (til), etterlate, etterlate seg6) være, gjøre, gjøre til7) sette8) kjøre av, gå fra, spore av• may I leave the table?• the train is going to leave the track!be left bli, bli igjen, være igjenbe left behind havne i bakleksa, bli ettertobe left until called for poste restante blir hentetbe left with sitte der med, sitte igjen medleave about la ligge fremme, la ligge strøddleave alone la være i fred, la være, ikke blande seg opp i ikke ta med i beregningenleave aside sette ut av betraktning, bortse fra, se bort fraleave be ( hverdagslig) la være i fredleave behind ikke ta med, la bli igjen, la bli igjen hjemme etterlate, etterlate seg glemme igjenreise fra, akterutseile, løpe fra, stikke av fra, legge bak segleave for dra til, reise tilleave hold\/go ( hverdagslig) slippe (taket)• leave hold of my hair!leave it at that la det være med det, la saken liggeleave much to be desired være utilfredsstillende, være lite tilfredsstillendeleave no stone unturned se ➢ stone, 1leave off slutte, avbryte, slutte medleave open ( også overført) la stå åpenleave orders gi ordrehan hadde gitt ordre om å bli vekket kl. seksleave out utelate, ikke ta med, ikke regne med, ikke ta hensyn til glemme, forbigå, tilsidesette, ikke innbylegge frem, la ligge fremmeleave over la være igjen, levne, gjemme la ligge, la stå til videre, utsetteleave somebody be la noen være, la noen være i fredleave somebody for dead forlate noen i troen på at han\/hun er dødleave somebody free to gi noen frie hender til åleave somebody to manage their own affairs la noen passe sine egne sakerleave somebody to oneself eller leave somebody to one's own devices la noen klare seg selv, la noen gjøre som han villeave somebody with the last word la noen få siste ordetleave something lying about la noe ligge og flyte, la noe ligge fremmela bøkene ligge og flyte \/ la bøkene ligge fremmeleave something to look after itself la noe seile sin egen sjøleave something to somebody la noen ta seg av noe, overlate noe til noen• leave it to me!leave something unsaid la noe forbli usagtleave to chance overlate til tilfeldigheteneleave well alone la det være med det, det er bra nok som det erleave word\/message legge igjen beskjedlet's leave it at that la oss nøye oss med det, la det være slikbe well left være sørget godt forIIIverb \/liːv\/løves, sprette, springe ut, få løv, få blader -
8 rusty
1) (covered with rust: a rusty old bicycle.) rusten2) (not as good as it was because of lack of practice: My French is rusty.) gått i glemmeboka, ute av treningrustenIadj. \/ˈrʌstɪ\/1) rusten, anløpt, rustflekket2) rustfarget, rustrød3) halvskitten, snusket, sjusket, loslitt4) ( om svarte klær) falmet, blankslitt, medtatt5) ( om person) støl, ute av form, utrent6) forsømt, rusten7) foreldet, avlegs, gammeldags, etter sin tid, henlagt8) ( om stemme) ru, hesbecome\/get\/grow rusty komme ut av øvelsenkomme ut av form, være rusten iIIadj. \/ˈrʌstɪ\/gjenstridig, motvillig, stahan har en sta, gammel hestcut up rusty eller turn rusty bli gretten, sette seg på bakbena bli forbannetcut up rusty on eller turn rusty on sette seg på bakbena mot -
9 take
(to take or keep (someone) as a hostage: The police were unable to attack the terrorists because they were holding three people hostage.) imeti koga za talca* * *I [téik]transitive verb1.vzeti, jemati; prijeti, zgrabiti; polastiti se, zavzeti; ujeti, zalotiti, zasačiti, military ujeti; vzeti mero, izmeriti; peljati se (z); (po)jesti, (po)pitito take advice — vprašati (prositi) za (na)svet, posvetovati seto take one's bearings marine izmeriti (določiti) svoj položaj, figuratively ugotoviti, pri čem smoto take the bull by the horns — zgrabiti bika za rogove, figuratively spoprijeti se s kom (čim)shall we take our coffee in the garden? — bi pili kavo na vrtu?to take the chair figuratively prevzeti predsedstvo, voditi (sejo ipd.)to take s.o.'s eye — pritegniti pozornost kake osebeto take the lead — prevzeti vodstvo, iti (kot prvi) naprejto take s.o.'s measurements — vzeti komu mere (o krojaču)I take the opportunity to tell you... — izkoriščam priliko, da vam povem...to take (holy) orders ecclesiastic biti posvečen, ordiniranto take a part — prevzeti, igrati vlogoto take in bad part — zameriti, za zlo vzetito take poison — vzeti strup, zastrupiti seto take s.o. prisoner ( —ali captive) — military ujeti kogato take 3000 prisoners military ujeti 3000 sovražnikovto take s.o. for s.tiv. adjective slang izvabiti, izmamiti, izlisičiti kaj iz kogato take s.o. stealing — zasačiti koga pri tatviniI take his statement with a grain of salt — njegove izjave ne jemljem dobesedno ("z zrnom soli", razsodno, s pametnim premislekom)to take by storm ( —ali assault) — zavzeti, osvojiti z jurišemto take a bit between teeth figuratively odpovedati poslušnostto take s.o.'s temperature — (iz)meriti komu temperaturoto take a ticket — vzeti, kupiti vozovnicoto take the train (a taxi, a tram) — peljati se z vlakom (taksijem, tramvajem)to take s.o. unawares — presenetiti kogato take the trouble of doing s.th. — vzeti si trud in napraviti kajto take the veil religion iti v samostan, postati nunato take the right way with s.o. — lotiti se koga s prave strani, na pravi načinto take a poor view ( —ali a dim view) of — ne odobravati (česa), imeti slabo mnenje o;2.odvzeti, odšteti; odnesti, s seboj vzeti, (od)peljati, odvesti; iztrgatito take s.o. home — odvesti koga domovwhere will this road take us? — kam nas pelje ta pot?he was taken hence — umrl je;3.dobiti; izkoristiti; prejemati, biti naročen na; nakopati si, staknitito take cold — dobiti (stakniti, nakopati si) nahod, prehladto take an infection — okužiti se, inficirati seto take s.th. as a reward — dobiti kaj kot nagradoto take a (mean) advantage of s.th. — (grdo) izkoristiti kajto take s.th. under a will — dobiti (podedovati) kaj po testamentu;4.vzeti, zahtevati, potrebovati, biti potrebenit took me ( —ali I took) 5 minutes to reach the station — potreboval sem ɜ minut, da sem prišel do postajeit would take a strong man to move it — potreben bi bil močan možakar, da bi to premaknilwhich size in hats do you take? — katero številko (velikost) klobuka potrebujete (nosite, imate)?it takes two to make a quarrel — za prepir sta potrebna dva;5.občutiti, imeti; nositi, pretrpeti, prenašati, prestati, doživeti; napravitito take the consequences — nositi, prevzeti poslediceto take a fall adjective slang nositi poslediceto take a loss — (pre)trpeti, imeti izguboto take offense — biti užaljen, zameritito take pity on s.o. — občutiti (imeti) usmiljenje za kogato take umbrage — sumničiti, posumitito take great pleasure in s.th. — imeti veliko veselje za kaj, uživati v čemare we going to take it lying down? — bomo to prenesli, ne da bi reagirali?these troops had taken the brunt of the attack — te čete so doživele glavni sunek napada;6.očarati, prevzeti, privlačitito take s.o.'s fancy — ugajati, prikupiti se komuwhat took him most was the sweetness of her voice — kar ga je najbolj prevzelo, je bila milina njenega glasu;7.razumeti, razlagati (si), tolmačiti (si), sklepati; smatrati (za), imeti za, vzeti za, verjetiI take it that... — to razumem tako, da...shall I take it that... — naj to razumem (naj si to razlagam), da...?then, I take it, you object to his coming — torej, če prav razumem, vi nasprotujete temu, da bi on prišelas I take it — kot jaz to razumem, po mojem mnenju (mišljenju)do not take it ill if I do not go — ne zamerite mi, če ne gremwhom do you take me for? — za koga me (pa) imate?to take s.o. for a fool — imeti koga za norcato take s.th. for granted — vzeti (smatrati) kaj za dejstvo, za samoumevnoto take as read politics juridically smatrati za prebrano (zapisnik itd.)may I take the minutes as read? — smem smatrati, da je zapisnik odobren?;8.zateči se (k, v); iti (k, v); vreči se v, pognati se v; preskočitito take earth hunting zbežati v luknjo (o lisici), figuratively umakniti se, skriti sehe took the bush — zatekel se je (pobegnil je, šel je) v hostothe horse took the hedge with the greatest ease — konj je preskočil živo mejo z največjo lahkoto;9.fotografirati; skrbeti (za)he took me while I was not looking — fotografiral me je, ko sem gledal(a) drugamhe insisted on being taken with his hat on — na vsak način je hotel biti fotografiran s klobukom na glavito take views — delati (fotografske) posnetke, fotografiratishe took her mother in her old age — skrbela je za mater v njeni starosti;10.intransitive verbuspeti, imeti uspeh, naleteti na odziv; botany prijeti se, uspevati, ukoreniniti se; technical prijeti; prijeti se (o barvi); medicine učinkovati, delovati (zdravilo, cepivo ipd.); (o ribi) prijeti, ugrizniti; photography fotografirati se, biti fotografiran; (redko) vneti se, vžgati se; colloquially biti prizadetto take as heir — prevzeti dediščino, nastopiti kot dedičPosebne zveze:to take into account ( —ali consideration), to take account for — vzeti v poštev (v račun), upoštevati, računati z, ozirati se na, vračunatito take aim at military meriti, ciljati nato take the air — iti na zrak (na prosto, ven); (o pticah) zleteti v zrak; aeronautics dvigniti seto take breath — zajeti sapo, oddahniti sithis takes the cake! slang to je pa že višek!to take care — biti oprezen, pazitito take charge of — prevzeti vodstvo (upravljanje, odgovornost) za; vzeti v svoje varstvoto take one's chance — tvegati, upati seto take s.o. into one's confidence — zaupati se komu, zaupno povedati komu kajto take under consideration — vzeti v pretres, v presojodeuce take it! — vrag vzemi to! k vragu s tem!to take effect — učinkovati, imeti učinek, uspeh; juridically stopiti v veljavoto take exception to ( —ali at, against) — grajati, oporekati, biti užaljen, zameriti, delati očitketo take evasive action slang izmuzniti se (pred nevarnostjo, dolžnostjo, plačanjem)to take s.o.'s evidence juridically zaslišati kogato take one's farewell — vzeti slovo, posloviti seto take to heart — vzeti si k srcu, biti prizadet, užalostiti seto take hold of — prijeti, zgrabitito take issue with — ugovarjati, nasprotovati, biti protito take it (on the chin) slang požreti (žalitev), mirno sprejeti (kazen)take it or leave it! — vzemi ali pa pusti! reci da ali pa ne! napravi, kar hočeš!to take a journey — potovati, iti na potovanjeto take kindly to s.o. — čutiti nagnjenje do koga, marati kogato take leave of — vzeti slovo od, posloviti se odto take liberties — preveč si dovoliti, biti predrzento take one's life in one's hand — tvegati (svoje) življenje, staviti svoje življenje na kockoto take the measure of s.o.'s foot — vzeti mero za obutev, figuratively premeriti sposobnosti, moči kake osebeto take the minutes — pisati, voditi zapisnik (seje itd.)to take notice colloquially opazitito take notice of — vzeti na znanje, upoštevatito take no notice of — ne upoštevati, ne se meniti za, ignoriratito take in ( —ali to) pieces — narazen (se) dati, razstaviti (se)to take part in — udeležiti se, sodelovati vto take a ride — pojezditi; peljati se (z vozilom)to take rise — izvirati, nasta(ja)tito take shape — dobiti obliko, (iz)oblikovati seto take the rough with the smooth figuratively vzeti življenje takšno, kakršno jeto take short — presenetiti, zalotitito take to s.th. like ducks to water — takoj se vneti (ogreti) za kajto take to task — poklicati na odgovornost, grajati, oštetito take the time from s.o. figuratively točno se ravnati po komtake it easy! — ne razburjaj se!I am not taking any colloquially hvala, tega ne bom (vzel), tega ne maramto take the water marine izplutito take the wind out of s.o.'s sails figuratively preprečiti komu kaj, prekrižati komu načrteto take wine with s.o. — nazdraviti komuto take upon o.s. an office — prevzeti (neko) službo (dolžnost, opravilo)that walk did take it out of us! — ta sprehod nas je zares zdelalto take s.o. at his word — koga za besedo prijetiII [téik]nounvzetje, odvzem; ulov (rib); hunting plen, uplenitev; prejemek, iztržek, izkupiček, inkaso (v gledališču, na koncertu itd.); film, televizija, posnetek scene, scena; British English zakup, zemlja v zakupu; šah odvzem (figure)he is very proud ot his take — zelo je ponosen na svoj plen, na to, kar je ujel (ulovil) -
10 gå av
uregelmæssigt verbum1. stå afJeg plejer at stå af ved Centralen (Hovedbanen, Hovedbanegården)2. gå af, gå i stykkerDet ene ben gik af, da hun satte sig på den gamle stolSærlige udtryk:Ikke være tabt bag af en vogn, ikke være dum (naiv m.m.) men være kvik, opvakt, kløgtig m.m. -
11 pall
[pal:]subst.поддонlastpall--товарный (грузовой) поддон, стеллаж————————[pal:]subst.в составе устойчивых слов.stå pall för (klara av, uthärda)--устоять (справиться, выдержать, вынести)————————[pal:]subst.табурет————————скамеечка (для ног) -
12 loll
lol1) (to sit or lie lazily: to loll in a chair; You'll get nothing done if you loll about all day.) sitte henslengt, ligge og sløve2) ((of the tongue) to hang down or out: The dog lay down with his tongue lolling.) henge ut av kjeftenverb \/lɒl\/1) ligge henslengt, ligge og dra seg2) sitte og henge, sitte og late seg, sitte henslengt3) stå og henge4) ( om hode) henge og dingle5) henge giddeløstloll about gå og drive dank, gå omkring og late segloll on henge motloll out henge ut av munnen -
13 lounge
1. verb1) (to lie back in a casual manner: lounging on a sofa.) sitte/ligge henslengt2) (to move about lazily; to be inactive: I spent the day lounging about the house.) slappe av, ta det med ro2. noun(a sitting-room, eg in a hotel: They watched television in the hotel lounge.) salongsofa--------vestibyleIsubst. \/laʊn(d)ʒ\/1) (i bolig, også lounge room) dagligstue2) ( på hotell) hall, salong, vestibyle3) (på hotell, også lounge bar eller pub)(finere) bar4) ( på flyplass) ventehall5) det å drive dank, det å dovne seg6) slentring, slentrende gange7) ( møbel) sjeselong8) ( på kino) losjeIIverb \/laʊn(d)ʒ\/1) slentre2) stå og henge, sitte henslengt, ligge og dra seg, ligge henslengt, late seg, dovne seglounge about drive omkring, slentrelounge away drive dank, dovne seglounge off slentre i vei -
14 sætte
arrange, fit, place, put, seat, send out, set, sit, style, wear* * *vb (satte, sat) put,(mere F, mere omhyggeligt: anbringe) place,(mindre alm) set ( fx the vase on the table);( som indsats) stake, put;( plante) plant;( fastsætte) fix ( fx a price);( antage, forudsætte) suppose;( anslå) estimate;( om strøm) set;(typ) set up (fx a page),F compose,( uden objekt) set up type;[ sætte aks] ear, put forth ears;[ sæt at] suppose that,T what if ( fx what if he isn't there?);tegn];[ med præp & adv:][ sætte `af]( om penge også) earmark;( amputere) take off ( fx they had to take his leg off),F amputate;( med båd) shove off;[ sætte passagerer af] set down (, F: deposit) passengers;[ han satte mig af ved mit hotel] he dropped me at my hotel;[ sætte ham af holdet] drop him from the team, leave him out of the team;[ sætte efter én] set off in pursuit of somebody;[ sætte fast] fix, fasten, make fast,( arrestere) arrest,T run in;[ sætte et måltid for én] set a meal before somebody;(se også I. fælde, I. grænse);[ sætte sikkerhedskæden for] put on the chain;[ sætte skodderne for] put up the shutters;[ sætte skodder for vinduerne] shutter the windows;[ sætte fra sig] put down;(se også bestilling, bord);[ sætte frem] set out,( til beskuelse også) display;[ sætte hen], se ndf: sætte til side;[ sætte højt], se højt;[ sætte noget i avisen] put (, F insert) something in the newspaper;[ sætte i fængsel], se fængsle;[ sætte kløerne (, tænderne) i] sink one's claws (, teeth) into;[ sætte penge i aktier] invest (money) in shares;[ sætte sine penge i en bank] deposit one's money in a bank;(se også liv);[ sætte i at le] begin to laugh, burst out laughing;[ sætte i med en sang] break into a song;[ musikken satte i ( med en melodi)] the band (, orchestra) struck up (a tune);[ sætte igennem] carry through, effect;[ sætte sin vilje igennem] get one's way, carry one's point;[ sætte ind]( indføje) put in,F insert;( tage i brug, også mil.) bring into action ( fx the whole staff; the artillery, more troops), deploy;( som indsats) stake ( fx one's life);( uden objekt) ( koncentrere sine anstrengelser) concentrate one's efforts ( fx we must know where to concentrate our efforts);( begynde) set in ( fx winter set in);[ sætte flere tog ind] put on (el. run) more trains;[ sætte en ind i noget] inform somebody about something, brief somebody about (el. on) something,F acquaint somebody with something;F direct all one's efforts (el. energies) to(wards) doing something, strain every nerve to do something;[ vi må sætte noget ind på det] we must put some effort into it;[ sætte penge ind på en konto] pay money into an account;[ sætte ned]( formindske) reduce, lower ( med by);[ sætte komma (, anførselstegn) om noget] put commas (, inverted commas) round something, put something inside (inverted) commas;(se også parentes);[ sætte op] put up ( fx a book on a shelf; an announcement on a notice board; a shelf), fit up ( fx a shelf, a lamp), fix ( fx atelevision aerial),( montere også) mount;( rejse) put up ( fx a fence, a tent);( hænge op også) hang ( fx curtains, wallpaper);( teaterstykke) put on,F mount,(= iscenesætte) produce, stage;(priser etc) put up; raise, increase ( med by, fx increase the price by 10%);( skrivelse) draw up;[ sætte én op i gage] raise somebody's salary;[ sætte dem op imod ham] set (el. turn) them against him;[ sætte over]( med et hop) jump, clear,(mere F) leap;( sejle over: selv) cross,( foretrække for) put above, prefer to ( fx put England above France, prefer England to France);[ sætte partiets interesser over landets] put party before country;[ sætte kedlen over] put the kettle on;(til kaffe etc) put the water on to boil;[ sætte på]( fastgøre) fix; fit on;[ sætte fart på] hurry up, get a move on,( i bil) put one's foot down;F put one's foot on Danish soil;[ sætte ham på holdet] put him on the team;[ sætte en plade på ( grammofonen)] put on a record;[ sætte sammen] put together,F assemble;( udarbejde) draw up ( fx a list), make up ( fx a programme),F compose ( fx a letter);( et brækket lem) set ( fx set a broken leg);[ sætte geværer sammen ( i pyramide)] pile arms;[ sætte til]( miste) lose ( fx money),( bortødsle) waste;( tilføje) add;( til stikkontakt) plug in;( anslå) put at, estimate at ( fx put her age at 30; put (el.estimate) his income (, the cost, the loss) at £5,000),( mere præcist, fx til skat) assess at ( fx assess his income (, the cost, the loss, the value) at £5,000);[sætte et møde til kl. 3] fix a meeting for 3 o'clock;[sætte prisen til £15] fix the price at £15;( sætte bort) put away; put aside, set aside;( opspare) put by, put away, put aside, put on one side, lay by, set aside;(se også tilsidesætte);[ sætte en tændstik ` til] apply a match;[ sætte ham til at] set him to;[ sætte tilbage] put back,(fig) handicap, retard;[ sætte ud]( om motor) misfire,( gå i stå) cut out;[ sætte en ud ( af lokalet)] put somebody out;[ sætte en båd ud] put a boat out;[ sætte en lejer ud] evict a tenant;[ sætte vagter ud] post guards;[ sætte en udenfor] send somebody out of the room,(fig) leave somebody out in the cold;[ han følte sig sat udenfor] he felt left out,T he felt out of things;[ sætte under afstemning] put to the vote;[ sætte sit navn under noget] sign something, put one's name to something;[ med sig:][ sætte sig]( tage plads) sit down,(mere F) take a seat, seat oneself,( om fugl) perch;( bundfælde sig; synke) settle;( fortage sig) die down,F subside;[ sætte sig et mål] set oneself a goal;[ sætte sig fast] become fixed, stick,( i klemme) jam ( fx the brakes jammed),(om hær etc) establish oneself firmly;( om husejer) he has taken on a large mortgage; he has committed himself to a large mortgage;[ sætte sig i gæld] run (el. get) into debt;[ sætte sig i ens sted] put oneself in somebody's place;[ sætte sig imod] oppose,( stærkere) set one's face against;(se også ndf: sætte sig op imod);(dvs i bilen) get in;[ sætte sig ind i] study,F make oneself acquainted with,T get up,( forestille sig) imagine, enter into;[ sætte sig ned] sit down;[ sætte sig op imod] resist,( stærkere) stand out against,( trodse) defy,F challenge ( fx his authority),( gøre oprør mod) rise (el. revolt) against;[ sætte sig op på] get on,F mount ( fx one's bicycle);[ sætte sig på] collar ( fx they collared the entire market),F appropriate, monopolize;( kue) sit on;(se også bagben);[ sætte sig til at læse] set about reading, begin to read;[ sætte sig til klaveret (, rattet)] sit down at the piano (, behind the wheel);(se også modværge, II. ret);[ sætte sig ud over] ignore,F disregard.
См. также в других словарях:
stȁviti — svrš. 〈prez. stȁvīm, pril. pr. īvši, prid. trp. stȁvljen〉 1. {{001f}}(što) a. {{001f}}položiti na neko mjesto [∼ knjigu na stol] b. {{001f}}pren. iznijeti [∼ argumente na stol] 2. {{001f}}(što) a. {{001f}}{{c=1}}v. {{ref}}obući{{/ref}} b.… … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
stā- : stǝ- — stā : stǝ English meaning: to stand Deutsche Übersetzung: ‘stehen, stellen” Note: reduplicated si stü , extended stüi : stī̆ , stüu : stū̆ and st eu Material: A. O.Ind. tiṣṭhati, Av. hištaiti, ap. 3. sg. Impf. a ištata… … Proto-Indo-European etymological dictionary
stā- — To stand; with derivatives meaning “place or thing that is standing.” Oldest form *steə₂ , colored to *staə₂ , contracted to *stā . Derivatives include steed, stud2, arrest, instant, understand, static, prostitute, insist, ecstasy, and system. I … Universalium
stolid — stol|id [ˈstɔlıd US ˈsta: ] adj [Date: 1500 1600; : Latin; Origin: stolidus dull, stupid ] someone who is stolid does not react to situations or seem excited by them when most people would react used to show disapproval = ↑impassive >stolidly… … Dictionary of contemporary English
stabelstol — sta|bel|stol sb., en, e, ene … Dansk ordbog
Saspo — Dies ist der fünfte Teil der Liste Abkürzungen/Luftfahrt. Liste der Abkürzungen Teil 1 A A Teil 2 B–D B; C; D Teil 3 E–K … Deutsch Wikipedia
Abkürzungen/Luftfahrt/S–Z — Dies ist der fünfte Teil der Liste Abkürzungen/Luftfahrt. Liste der Abkürzungen Teil 1 A A Teil 2 B–D B; C; D Teil 3 E–K E; F; G; H; I; J; … Deutsch Wikipedia
Liste der Biografien/Sto — Biografien: A B C D E F G H I J K L M N O P Q … Deutsch Wikipedia
Ryan Aeronautical — The Ryan Aeronautical Company was founded by T. Claude Ryan in San Diego, California, USA in 1934. Ryan, previously best known for building Charles Lindbergh s transatlantic Spirit of St. Louis , had been owner or partner in several previous… … Wikipedia
stool — (n.) O.E. stol seat for one person, from P.Gmc. *stolaz (Cf. O.Fris. stol, O.N. stoll, O.H.G. stuol, Ger. Stuhl seat, Goth. stols high seat, throne ), from PIE *sta lo , locative of root *sta to stand (Cf. Lith … Etymology dictionary
na — predl. I. s tožilnikom, v zvezi z enklitično obliko osebnega zaimka ná (ȃ) 1. za izražanje premikanja k zgornji strani česa, tako da nastane neposreden dotik, ali dosege takega položaja: na glavo dati; iti, priti na goro; bombe padajo na mesto;… … Slovar slovenskega knjižnega jezika